Har vi glemt?

I paris 17 og 17 Juli 1942 ble 13000 jøder hentet ut av sine hjem av det franske politiet. Familien trodde ikke dette var så alvorlig som det skulle vise seg å være. De ble som sagt hentet ut av det franske politiet, mange trodde de skulle få returnere til sine hjem i Paris, men den gang ei. De ble palssert i vel De Hiv , en idrettsstadion , i flere døgn , uten mat , uten alt. Derfra ble de deportert til konsentrasjonsleire utenfor paris og sendt videre til Polen. Denne hendelsen og alle andre deporteringer av jødene, rystet en hel verden. "vi må aldri glemme" står det i minnes merkeringene.

Norge 2010.
Tvangsuttsendelse av kosovoserbere. Myndighetene går ut i fra at alle har fått en rettferdig gjennomgang av sin asylsøknad, 100 mennesker har fått avslag. Disse mennesekene, familier med barn, ble nå tvangsutsendt. Ingen grunnlag for at de skal få oppholde seg i Norge, de skal tilbake til hjemlandet, der faren nå er over. Utgangspunktet er greit. Vi vil ha færre asylsøkere, de som ikke har oppholdstilllatelse skal tilbake. Men..her kommer mitt dillemma i denne saken. Vi har tatt imot og tatt imot. Norges innbyggere mener det ene og det andre. Kriminaliteten øker, dette vil vi ha bukt med. Ta vare på landets innbyggere osv osv. Her tropper norsk politi opp på dørene til famlier som har etablert et nettverk her, de har lært språket, barna trives og er trygge . Og vi vil vel alle ta vare på barna våre. VI hadde alla gått gjennom ild og vann for å beskytte våre små? Og det siste disse barna husker er en brutal utsendelse fra Norge. Vi kan ikke lukke øyne og høre for disse traumatiske opplevelsene disse barna får. Vil vel tro at det er bedre med forebyggende arbeid, grenser for inntak av færre asylsøkere. Det har de begynt med nå, klapper seg selv på skulderen og er fornøyde med at færre søker. OG vi har jo tross alt fått ut 100 stk mennesker, i et land med 5 mil innbyggere. Ja, det var godt de fikk traumatisert livet til disse barna, så lærer kanskje andre at det er best å reise når de får beskjed om det. Når neste gruppe skal tvangsutsendes. Nei, Stoltenberg Regjering, skam dere! Ta ansvar for landet fra starten av , og gjør dette så humant som mulig. De har lidd nok.

Lørdagkveld med MGP

Så var vi benket foran tven for å få med oss" årets begivnhet" , MGP. Vi skal heie på Didrik og " my hearts belongs to you" . En artist som ikke er spesielt opptatt av media, setter familien først, som det seg hør og bør, men likevel..atter en ballade, utført av en mørkhåret smørsanger som Andrew Loyd Webber hadde elsket å ha i staben sin. Ikke det at han ikke er flink, for all del, men "all that" synes jeg ikke at han er. Og om vi vinner? Nei, det tror jeg ikke vi gjør. Det er mange gode artister, og MGP er artig. Vi elsker å hate det , og en hel "verden " følger faktisk med.

I fjor hadde Alexander Rybak tidenes poeng resultat i konkurransen, og han fortjente det virkelig. Det var nytt, det var nordisk, tross det veldig fokuserte blikket, likte vi ham, og han gjorde det godt. Og på grunn av vår alles kjære "farytail" har vi Nrk seere fått lide godt i helt år.Vi mistet Drømmehagen, eller det vil si de flyttet sendingen fra 1730 til kl 11. Følte vel at det var noe feil å flytte DRØMMEHAGEN fra kvelds sending til morgensending, men dette kunne jo bare føres inn i rekken av alle de katastrofale lidelser vi stakkars nrkère ble utsatt for. Får virkelig håpe at vi ikke vinner i år, gudene vet hva vi da kan bli utsatt for.."Hjertet på rette stedet" i søndags sending..

Føler at programlederene må få litt ros. Engelsken er faktisk ikke så værst altså, den kan hvertfall ikke sammenlignes med Solberg brødrene, hvor sammensetning , uttalen , valg av ord, er et humor show i seg selv. Men de har en utstråling som er til å dø for, så bra eller dårlig engelsk, gode gutter. Uansett, programlederene har fjernet lavbudsjett garnøstene sine, ikledd flotte kjoler og dress, god engelsk og glimt i øyet. Og med det ønsker jeg Norge lykke til, og koser meg resten av musikken:)