Lørdagkveld med MGP

Så var vi benket foran tven for å få med oss" årets begivnhet" , MGP. Vi skal heie på Didrik og " my hearts belongs to you" . En artist som ikke er spesielt opptatt av media, setter familien først, som det seg hør og bør, men likevel..atter en ballade, utført av en mørkhåret smørsanger som Andrew Loyd Webber hadde elsket å ha i staben sin. Ikke det at han ikke er flink, for all del, men "all that" synes jeg ikke at han er. Og om vi vinner? Nei, det tror jeg ikke vi gjør. Det er mange gode artister, og MGP er artig. Vi elsker å hate det , og en hel "verden " følger faktisk med.

I fjor hadde Alexander Rybak tidenes poeng resultat i konkurransen, og han fortjente det virkelig. Det var nytt, det var nordisk, tross det veldig fokuserte blikket, likte vi ham, og han gjorde det godt. Og på grunn av vår alles kjære "farytail" har vi Nrk seere fått lide godt i helt år.Vi mistet Drømmehagen, eller det vil si de flyttet sendingen fra 1730 til kl 11. Følte vel at det var noe feil å flytte DRØMMEHAGEN fra kvelds sending til morgensending, men dette kunne jo bare føres inn i rekken av alle de katastrofale lidelser vi stakkars nrkère ble utsatt for. Får virkelig håpe at vi ikke vinner i år, gudene vet hva vi da kan bli utsatt for.."Hjertet på rette stedet" i søndags sending..

Føler at programlederene må få litt ros. Engelsken er faktisk ikke så værst altså, den kan hvertfall ikke sammenlignes med Solberg brødrene, hvor sammensetning , uttalen , valg av ord, er et humor show i seg selv. Men de har en utstråling som er til å dø for, så bra eller dårlig engelsk, gode gutter. Uansett, programlederene har fjernet lavbudsjett garnøstene sine, ikledd flotte kjoler og dress, god engelsk og glimt i øyet. Og med det ønsker jeg Norge lykke til, og koser meg resten av musikken:)